I løpet av 2021 kommer en ny stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon – et mulig rammeverk og en strategi for en ny økonomi. Den kan få betydelige konsekvenser og by på spennende muligheter. Det er en etterlengtet melding for mange, men er vi klare?

Første gang Francis D’Silva i CGI holdt et foredrag om det digitale samfunnet var i 2006. Hvor langt har vi kommet siden da? Datadrevet økonomi tar digitalisering noen steg videre, og betrakter selve grunnlaget for å vurdere verdier i samfunn og virksomheter.

Velvære og andre verdier

Hva er en datadrevet økonomi og hva innebærer dette for folk og samfunn? En definisjon er «et samspill av aktører der data samles, organiseres og utveksles i et nettverk med hensikt å skape verdi fra den samlede informasjonen».
– Data er et resultat av bevisst valg på hva vi registrerer og tar vare på, og må forvaltes på en god måte. I tillegg må vi ha et bevisst forhold til begrepene som beskriver dataene. Begrepsforståelse er like viktig som dataene som begrepene representerer og spesielt sett i et nasjonstats perspektiv, sier D’Silva.

D’Silva trekker frem alliansen Wellbeing Economy Governments, et initiativ fra myndighetene i Skottland, Island, New Zealand og Wales:
– Denne alliansen har tatt til orde for at det ikke bare er BNP som skal måles, men også andre måter å skape verdi på og definere et lands suksess. Det betyr også at vi må se på helt nye måter å organisere nye institusjoner som styrker åpen samhandling, sikrer personlig data og foredler miljødata. Hvor stor skal virksomheten vokse i kroner, fremfor å vokse i andre verdier. Hvordan skal vi måle samfunnets verdi? Eller virksomhetens?

Delingskultur og etikk

Når vi snakker om å måle andre verdier enn BNP og bunnlinjen kommer vi inn på begreper som delingskultur. Antall åpne datakilder øker hele tiden, men hva skjer om også virksomheter gjør mer data tilgjengelig?
– En delingskultur må følge en etisk norm, som må beskrive hvordan data skal brukes på en måte som alle kan utnytte. Myndighetene kan legge til rette for en bedre deling av data som både offentlige og private virksomheter benytter ved å snakke om hvordan data kan utnyttes. Vi må være kloke på hvilke begreper vi skal bruke og ta vare på, også for fremtidige behov. Det må forvaltes på en fornuftig og etisk forsvarlig måte, sammenslåing av Felles datakatalog og data.norge.no er et skritt i riktig retning fremhever D’Silva.

– For å bli en virkelig datadrevet økonomi må vi fortsette å jobbe målrettet, men vi må gire opp. Tenk på at Statens Datasentral ble opprettet i 1972. Vi må se tilbake på den utviklingen som har skjedd, som har ført til at vi i dag kan motta en ferdigutfylt selvangivelse på mobilen. Hvilke beslutninger har vi tatt som har gjort det mulig? Denne erfaringen er en viktig del av grunnlaget for å kunne jobbe enda mer målrettet videre.

Kunnskapsdeling styrker

I løpet av 2020 er det ventet at stortingsmeldingen «Datadrevet økonomi og innovasjon» oversendes Stortinget, og vil gjelde like mye for det private næringsliv som for offentlige virksomheter.
– Stortingsmeldingen gir retning om hva vi bør satse på videre. Den er et rammeverk og et strategidokument om data og dens verdi i samfunnet. Meldingen vil forklare hvorfor dette er viktig og konsekvensene ved å agere på denne strategien. Dette er en mulighet for virksomheter og interesseorganisasjoner til å realisere sine digitale strategier og ta posisjon i en datadrevet økonomi, forklarer D’Silva.

Stortingsmeldingen kan også være et utgangspunkt for nye standarder som kan gjøre en delingskultur enklere, og tryggere for virksomheter å dele data.
– Vi må finne ut hva som er konkurransevridende og hva er samarbeidsfremmende i henhold til Norges prioriteringer. Og det kan godt hende at det vil fungere i Norge og sammenlignbare land, men ikke i alle land. Hvert land har egne lover for verdiskaping og hva som er fellesskapets goder og hva som er privatnæringens områder.

D’Silva forklarer at det må jobbes bevisst for å skape en forståelse for at vi med kunnskapsdeling blir sterkere sammen; åpen kildekode-bevegelsen har demonstrert dette på en utmerket måte.
– Bedrifter kan dele med partnere og konkurrenter (opp til et visst punkt) for å tette gap i eget verdiforslag og dermed være mer relevant for kunder. Vi må bruke dømmekraft og klokskap for å trygge delingen og sørge for at lovverket gir rom for det. Slik kan vi realisere økosystemer. En utfordring som må løses ligger i å få til et skifte i virksomheter til å tenke på andre verdier enn bare bunnlinjen. Om du bare måler for aksjonærene sier det ingen ting om andre verdier, som verdi for lokalsamfunnet og samspillende virksomheter. Det kan være verdier som ikke bidrar økonomisk direkte, men som kan påvirke for eksempel hvor attraktiv en virksomhet er som arbeidsgiver eller samfunnsbygger i en kommune, sier D’Silva.

Veien videre

I takt med utviklingen og digitaliseringen oppstår det nye fagområder og behov for mange nye stillinger. D’Silva understreker at det må skje utfra en verdiskapingslogikk.
– Hvordan vi øker verdiskapingen mer når vi samarbeider enn når vi konkurrerer må ligge til grunn. Virksomheter som BBS (nå Nets), Coop og Tine Meierier er eksempler på at markedssamarbeid kan fungere og skape verdi. Innen fem år tror jeg vi vil ha etablert nye typer institusjoner som gjør at vi kan endre takten på aktivitet, slik det forventes av stortingsmeldingen.

Digitalisering er et sentralt begrep for virksomheter og kunder, og synonymt med datadrevet økonomi.
– Dette er et perspektiv som må sees over tid, og med målrettet innsats kan vi komme dit raskere enn andre. Norden har gode tradisjoner med å gå egne veier, og kan vise til høy grad av effektivitet og flatt hierarki. Vi kan vise at vi tør, og at datadrevet økonomi ikke bare kan fungere, men fungere godt. Som et produkt- og tjenesteselskap følger CGI utviklingen, og vi skal fortsette å utvikle verdiskapende løsninger og være gode rådgivere, sier D’Silva.

Datadrevet økonomi skaper verdi og gir verktøy for å kunne omstille oss til et samfunn der digitale virkemidler gir mennesker lokale muligheter i et globalt samfunn. COVID-19 har vist oss at folk er villige til å finne gode lokale løsninger. At Norge er et lite land mener D’Silva bare er et konkurransefortrinn. Han avslutter:
– En utdannet befolkning gir gode muligheter for å skape kunnskapsbaserte produkter som har eksportverdi. Vi har organisert oss på en god måte og utviklet en fin velferdsmodell. Den må videreutvikles for et digitalt samfunn. Sentral tilrettelegging med bruk av digitale virkemidler er en utrolig verdi for lokaldemokratiet og næringsutvikling. Datadrevet økonomi kan sette lokalt næringsliv i et økosystem. Sette mennesket i sentrum. Da er vi i gang, og klare for et post-COVID-samfunn.

 

Linker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottok 06.04.2020 rapporten «Datadeling i næringslivet»: Mottok rapport om datadeling i næringslivet
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mottok-rapport-om-datadeling-i-naringslivet/id2696938/

Skottlands First Minister Nicola Sturgeon snakket på TED i 2019 om de rekkevidden av en «well-being economy», der faktorer som likelønn, barneomsorg, mental helse og tilgang til grøntområder er sentrale: Why governments should prioritize well-being
https://www.ted.com/talks/nicola_sturgeon_why_governments_should_prioritize_well_being

Alliansen Wellbeing Economy Governments består av Skottland, Island, Wales og New Zealand, og ble opprettet for å utfordre BNP som det eneste målet på et lands suksess: https://wellbeingeconomy.org/

Digital Government – nye muligheter for samfunn og næringsliv
https://www.cgi.com/no/nb/offentlig-digital-government-nye-muligheter

– Digitalisering handler om inkludering og sjølråderett
https://www.cgi.com/no/nb/offentlige-digitalisering-handler-om-inkludering-og-sjolraderett