Mange teknologier har kommet og gått de siste tiårene. Noen av dem var rene bobler som sprakk fort (noen som husker beenz?). Andre hadde en beskjeden oppstart, men ble snart allestedsnærværende. Selv om alle nye teknologier har sin egen tilpasningsbane, går de fleste gjennom ganske forutsigbare stadier. Spranget fra nisje til mainstream skjer i det enkelte strateger kaller «bowlinghallen», hvor teknologiens suksess i én bransje (første kjegle) skaper muligheter i tilliggende markeder (andre rad med kjegler).

Som involvert i blokkjede-prosjekter siden 2016 i CGIs Trade Innovation Lab (og utallige prosjekter med ny teknologi før den tid), er min erfaring at blokkjeder er i ferd med å ta spranget fra eksperimentelle til produksjonsklare løsninger. Dessuten er teknologien klar til å spre seg fra økonomitjenester til et bredt spekter av bransjer. I løpet av året vil vi få se om pilotprosjektene kan omsettes i produksjon.

I dette innlegget bryter jeg ned distribuerte regnskapsbøker (eller «blokkjeder», for enkelhets skyld) i teknologiens definerende egenskaper, viser hvordan disse egenskapene blir brukt i handelsfinansiering og beskriver hvordan dette kan løse problemer i andre bransjer.

Definerende egenskaper ved blokkjeder

Før vi går videre, er det på plass med en kortfattet definisjon. En blokkjede er i bunn og grunn en regnskapsbok (en oversikt over transaksjoner) som deles mellom et nettverk av brukere. Enhver transaksjon i nettverket blir registrert, og posten blir delt mellom samtlige brukere. Siden alle har den samme versjonen av sannheten, blir det vanskelig for én person å tukle med en transaksjon. Ikke bare tillater blokkjeden et nettverk å spesifisere at en transaksjon har funnet sted, den kan også bygge inn regler (kontrakter) for hver transaksjon.

Tre viktige egenskaper er sentrale i denne innovative teknologien:

  • disintermediering av tillit
  • postenes uforanderlighet
  • den smarte kontraktens logikk

Disse egenskapene definerer også blokkjedenes fordeler sammenlignet med eksisterende metoder for regnskapsføring. (I bloggen til min kollega Sean Curry kan du lese mer om hvordan blokkjeder fungerer.)

Disintermediering av tillit

Organisasjoner og enkeltpersoner uten forpliktelser overfor hverandre mangler vanligvis den gjensidige tilliten som er nødvendig for å gjennomføre transaksjoner. I enhver transaksjon må aktørene stole på følgende:

  • forpliktelsen til å overføre verdier mellom partene
  • eierskapet til de overførte verdiene
  • legitimiteten til verdiene som overføres

Tradisjonelt håndterer vi tillit ved å utføre transaksjonene gjennom nøytrale, sentraliserte autoriteter, som banker. Men disse sentrale autoritetene representerer ett enkelt feilpunkt, og incentiver i markedet kan få dem til å handle på en måte som er alt annet enn nøytral.

Blokkjede-protokoller løser dette tillitsspørsmålet ved å erstatte den sentrale motparten med en delt, distribuert regnskapsbok. I praksis ser vi at sentralbanker over hele verden undersøker hvordan distribuerte regnskapsbøker kan brukes til å strømlinjeforme transaksjoner og betalingsprosesser over landegrenser. Et godt eksempel er et tidlig tilfelle som inkluderte CGI og Ripple, men det finnes andre, nyere eksempler fra Sørøst-Asia og Saudi Arabia.

Mens banksektoren har ligget i forkant (den første kjeglen, om du vil), undersøker mange virksomheter nå hvordan blokkjeder kan redusere ineffektiviteten i deres bransje. Blokkjeder kan for eksempel revolusjonere børser, siden aksjer kan bytte hender i løpet av minutter i stedet for dager. NASDAQ utviklet faktisk en børs for private verdipapirer, kalt Linq, i 2015. Et annet bruksområde er forsikringskrav-prosesser, hvor en blokkjede kan dokumentere den forsikrede eiendommen og utbetale erstatninger raskere.

Postenes uforanderlighet

Blokkjedenes bruk av kryptografi er en viktig faktor som gjør teknologien unik. Innenfor distribuerte regnskapsbøker brukes kryptografi til å føre en uforanderlig regnskapsbok med konsensus over alle tidligere transaksjoner. Dette gir ikke bare tiltro og tillit mellom partene, men også til opprinnelsen til aktivumet eller verdien transaksjonen gjelder.

I arbeidet mitt og forskningen min ser jeg at leverandører av økonomitjenester bruker uforanderlighet som hjelp til å avsløre svindelforsøk og hvitvasking av penger. Denne gjennomsiktigheten fra begynnelse til slutt blir nå tatt i bruk utenfor banksektoren. Sektorer som er avhengige av komponenters ekthet – som detaljhandel, forbruksemballerte varer og produksjon – kan nå spore komponenter gjennom hele forsyningskjeden.

Jeg tror denne funksjonen kommer til å forandre verden som vi kjenner den, og forbedre kvalitetskontrollen, gi revisorer og tilsynsmyndigheter større gjennomsiktighet og sørge for økt validering av varer og tjenester (og til og med individers identitet). Kjøpsbeslutninger blir mye enklere når du kjenner opprinnelsen og reiseruten til varene dine.

Smarte kontrakter

Du kan tenke på smarte kontrakter som implikasjoner («hvis – så») eller skript innenfor hver enkelt transaksjon som automatisk utferdiger en avtale når visse kriterier oppfylles. Smarte kontrakter kan ha innebygd kontraktlogikk som gjør utferdigelsen autonom. Forpliktelser som er kodet og organisert via smarte kontrakter, er enkle å reprodusere og gir fordelene ved en sikker, verifiserbar, gjennomsiktig og uforanderlig blokkjede.

I banksektoren, for eksempel, brukes smarte kontrakter til å transformere eldre EDI-systemer og stormaskinmiljøer. Ved å bruke API-er (Application Programming Interface – programmeringsgrensesnitt) kan bankene ha ett ben i den «gamle» verdenen og ett i den nye. Ved å anvende komplekse, flertrinns smarte kontrakter i prosessen fra tilbud til kontanter hos de fleste selskaper, og særlig hos produsenter, kan bankene posisjonere sine produkter og tjenester, for eksempel remburs, på nye måter. Samtidig kan de – ved å utnytte nye teknologier via API-er – beholde sin eksisterende infrastrukturinvestering og posisjon og likevel være fleksible nok til å konkurrere med nyere aktører og eksisterende rivaler.

Utover rene banktjenester, la oss ta som eksempel prosessen rundt kommersielle eiendomslån. Det er mange interessenter involvert, som samler inn, organiserer, vurderer og godkjenner informasjon. Byggherrer, entreprenører, arkitekter, landskapsarkitekter og inspektører må alle sammen gjennom en rekke godkjenninger for å fullføre de ulike fasene i prosjektet. Blokkjeder kan strømlinjeforme flyten av informasjon, godkjenninger og finansiering og samtidig sørge for bedre prosjektledelse og ansvarliggjøring.

Disse eksemplene er bare toppen av isfjellet og gir et innblikk i hvordan blokkjeder som «første kjegle» blir en katalysator for digital transformasjon på tvers av bransjer.

I CGI undersøker vi blokkjeder fra mange vinkler, fra bruksområder i offentlig sektor til utfordringene knyttet til blokkjeder og energiforbruk.

 

Dette innlegget har blitt oversatt fra US-bloggen. For mer informasjon, vennligst kontakt oss på info.no@cgi.com

About this author

Picture of Nancy Amert

Nancy Amert

Director, Consulting Services

Nancy has 25+ years’ experience in banking and trade and is a recognized thought leader in blockchain and distributed ledger technologies (DLT). As director of CGI’s Trade Innovation Lab, she is helping to lead and shape the strategic direction of the CGI Trade360 SaaS platform ...

Add new comment

Comment editor

  • No HTML tags allowed.
  • Lines and paragraphs break automatically.
Blog moderation guidelines and term of use